Dette kan virke som ett veldig enkelt spørsmål, men for meg som kommer fra en konkurrerende utøvers perspektiv så har jeg to syn på dette som jeg føler kan og vil virke for alle som ønsker å la det gå inn over seg.
Den vanlige personen på gymmet og konkurrerende utøvere i sin gitte sport har to forskjellige syn og mål med treningen sin, og hvem man sammenligner seg med vil dermed reflektere dette.
Du vet selv i hvilken kategori du hører hjemme så les og plukk opp viktig kunnskap for hvordan du kan bli bedre og mer fornøyd med deg selv og dine resultater.
1: Mosjonisten som gjerne vil forbedre seg selv, men ikke har noe ønske om konkurranse.
For den mer normale mosjonister er målet å forbedre seg selv og gjøre kroppen og livet til ett generelt bedre sted å være, gjennom økte fysiske forutsetninger.
Treningen kan være meget hard på veldig mange i denne kategorien og jeg ser med stolthet på mange i gymmene mine som har gjort store forbedringer i både fysikk og psyke.
Det som er nøkkelen her er å sammenligne seg med der man var for en stund siden, om dette var 3 måneder, 1 år eller flere år tilbake i tid.
Se på hvilke forandringer du faktisk har klart å gjøre med deg selv, hvilke nye og gode rutiner du har fått inn som nå faktisk er din standard, og ikke noe som du bare virkelig var flink til en eller annen dag tidligere.
Tenk på hvor du startet og alltid sammenlign deg med den tidligere versjonen av deg selv, dette er den eneste måten du faktisk kan bli fornøyd og tilfredsstilt av det arbeidet du legger ned med treningen og kosten din.
Om du IKKE skulle være fornøyd når du gjør dette så må du ta tak og gjøre to ting:
1: Hev standarden din på alt du gjør og ikke tillat at du ikke gjør det DU trenger for å forbedre deg!
2: Om du ikke vet hvordan du skal gjøre dette i gymmen eller andre steder det teller, søk råd hos de som faktisk kan det, og FØLG dette!
2: For de av oss som konkurrer i en eller annen sport / idrett:
For den konkurrerende utøveren så er det også selvsagt veldig viktig å sammenligne dagens versjon av deg selv med den tidligere versjonen og finne glede og stolthet i hvor langt du har kommet og tatt kroppen og psyken din.
Men.. så høyt som nivået har kommet i de aller fleste idretter nå til dags så er dette rett og slett ikke nok.
For en aspirerende utøver som virkelig ønsker å bli så god som mulig, så må vi strekke oss etter noe, og ikke noe er mer effektivt enn å ha forbilder i sporten sin å strekke seg etter.
Jeg for eksempel har vært så heldig å helt ifra starten kunne trene med ekstremt sterke mennesker (også ekstremt retarderte), slik at det jeg trodde jeg var gode løft ble totalt knust i fillebiter med en eneste gang, og dette var veldig positivt for meg (hvis man ser på det å alltid føle seg veldig svak som noe positivt..hmm).
Når man plutselig er en liten fisk sammen med haier så strekker man seg så mye lenger enn man ville gjort på egenhånd, og det som før var din maksimale sperre blir raskt en skamfull oppvarmingsvekt.
For en utøver som vil vokse så er det ganske essensielt at man svelger egoet med proteinshaken, finner noen som er bedre enn seg selv og hører godt på hva de har å si, og modeller treningen din etter dette så godt det lar seg gjøre og aldri vær redd for å feile i din søken etter å bli bedre.
De beste utøverne i verden har feilet gang på gang, men det er den utrøttelige søken etter forbedring som vil drive en utøver fremover og om du har en rygg som du kan jakte på, så vil du bli dratt dit så mye raskere!
Sammenlign deg med deg selv og ta stolthet i hva du har utrettet, men aldri bli fornøyd og jakt ryggen til idolet ditt!
